MARA

Tekst Ronald Grarmbo
Illustrasjon Mette N Pellerud

Mara er et kvinnelig, overnaturlig vesen som hjemsøker folk i drømmene. Selve ordet mare kommer av en indoeuropeisk rotstavelse * mer, som betyr å knuge, knuse, tynge. Hun er gjennom tidene blitt oppfattet som en kveledemon.

Hun plager folk om natta, så de får en urolig søvn. Det hender at hun piner både folk og fe til de dør. Hun rider på sine ofre slik at de får kvelningsfornemmelser. Dette kalles som kjent for mareritt.

Det hender at hestene i stallen om morgenen står og svetter, og manen deres er blitt tjafset. Den er gjerne blitt flettet også. Dette er en kjent hestesykdom, men som er blitt tolket i overnaturlig retning. Folk har ment at mara har gjort hesten syk ved å ri på den.

Mara, Mara minde...
Mette N Pellerud 2017

Det fins et middel mot uønsket besøk av mara i stallen. En teljer et bilde av en labyrint over stalldøra. Dette blir mara så forvirret av at hun ikke kan finne frem.

Et annet effektivt middel er å plassere et skarpt ljåblad med eggen opp på hesteryggen slik at hun blør ihjel. Det var en mann som så at hesten hans ble ridd av en mare om natta. Han plasserte derfor ljåbladet med eggen opp på hesteryggen.

Om morgenen gikk noen inn i stallen og så til sin forskrekkelse at husbonden satt på ljåeggen. Han visste ikke at han selv var den som plaget hesten. Han ble ironisk nok sin egen banemann. Dette er et tysk sagn.

En kunne også henge en død skjære eller en død ugle over stallporten. Disse fuglene ville skremme bort mara. Også kvister fra skjærereder var bra middel.

Mara er ikke et norsk vesen som opprinnelig. I Mellom-Europa er slike demoner godt kjent.. I Hellas fantes det i følge folketroen en hærskare slike vesener.

I Orienten er heller ikke slike vesener ukjente.

Adams første hustru hette Lilit. Hun var en farlig kveledemon med svært dårlig rykte. Hun omtales for første gang i en liste over sumeriske-babylonske konger fra omkring 2400 før Kristus. Her oppfattes hun som en vampyr. Hun fødte daglig 100 demonbarn!

Profeten Esaias utmaler hvordan Jahve skal hevne seg og legge alt øde: "Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit sig til ro og finner sig et hvilested " (kapittel 13,vers 14).

Det er uvisst hva navnet Lilith med sine variasjoner betyr. Det er knyttet til både natt og vind. Det siste skyldes at hun til å begynne med var forbundet med all slags uvær. Noen forskere tror navnet har noe med natt å gjøre, fordi hun er en demon som oppsøker folk og fe ved natters tider.

Det fortelles at en mare krøp gjennom et hull i veggen. Mannen i huset var rask til å sette en propp i åpningen slik at hun ikke kunne komme ut, og han giftet seg med henne. De levde sammen i lang tid og fikk barn sammen. Han måtte ikke nevne dette for noen. Men mannen var meget stolt over den vakre kvinnen han hadde giftet seg med og røpet sannheten for sine venner. Da ble hun borte for alltid.

I en annen utgave av historien berettes det at mannen var så uforsiktig å ta ut proppen, og da smatt mara ut gjennom åpningen og viste seg aldri igjen. Mannen hadde overtrådt et viktig tabu.

Ekteskap med et overnaturlig vesen er et internasjonalt kjent fortellingstrekk (motiv).

Marer som rider på folk og fe er omtalt bl.a. i den eldre Eidsivatingets kristenrett. Her forbys trollkjerringer å ride på folk og fe. Troen på slike vesener må ha vært sterk, siden dette har fått innpass i det gamle lovverket. For folk i norrøn tid har marer vært en skremmende realitet. En annen sak er at lovverket og sagntradisjonen på dette punktet oser av mistenksomhet mot kvinner. Lovene er laget i et patriarkalsk samfunn.

Det fins flere magiske formler mot mara. Her gjengis en av dem:

Mara, mara minde

er du her inde?

Du skal ut på have,

i kave,

draga stokk og stein

med alle dine bein.

Der skal du have.

Formelen baserer seg på motsetningen mellom inne og ute. Mara blir satt til visse oppgaver som skal utføres i all evighet. Det er nok et slags umulighetssymbol. Vi står her overfor en fordrivelsesformel. Mara blir jaget ut til de stedene den hører hjemme. Begrepet "inne» peker på sivilisasjon og kultur, mens havet og steinene representerer den rå, utemmede naturen. Det er en konflikt mellom inne og ute.

TILBAKE