EROS-KJÆRLIGHETSGUDEN
Et dykk i mytenes brokete univers
Av Ronald Grambo
(Trykt
i tidsskriftet folkeminner Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag NFLnytt 67
november 2017).
Jeg gir deg
egg. Egget i sin runde form
ligner på
himmelen som kan omfavne alt i sine armer.
Ilden,
luften og jorden og havets luner
og uten å
være omfattet av noe omfatter alt i verden.
Pierre de Ronsard (1524-1585).
Eros er den bevingete skøyeren som
er på farten over alt. Han setter hjertene i brann med pilene sinede som
blir rammet av dem, blir ubehjelpelig og ubønnhørlig forelsket i hverandre. Det
er han som fører kjønnene til hverandre, og det er han som gjør kvinnene
gravide. Det skyldes hans enestående makt over kjærlighetslivet.
Men denne trivelige, lille gutten har mange
overraskende sider. Han er ikke alltid blitt fremstilt som en guttunge.
Opprinnelig fremstod han som en voksen gud.
I gutteskikkelse opptrer han som trikser. Dette er en urokråke som
opptrer i periferien av samfunnet. Han pendler fritt mellom menneskeverdenen og
gudeverdenen. Han overtrer de vanlige regler for skikk og bruk, og en vet aldri
hvor man har ham. Tricksteren kan også opptre i dyreskikkelse.
Navnet Eros betyr begjær,sterkt, brennende ønske
og lidenskap. Den romerske utgaven av Eros heter Cupido, og dette navnet betyr
det samme som Eros. Opplysningene om Eros fins i forskjellige myter som er
overlevert oss i skriftlig form. Likevel bør vi erindre oss at ordet myte
kommer av det greske mythos, som
innebærer muntlig fortelling. Mytene
i vår kulturkrets skildrer bl.a. guddommers og helters liv og virke og ganske
ofte deres overnaturlige fødsel. Mytenes viktigste misjon er å spre kunnskap.
De har autoritet.Likevel må man ikke underslå det faktum at enkelte myter
har som mål kun å underholde.
Mange av mytene om Eros og de andre greske
gudommene har blitt overført muntlig.
Dette forholdet kan i en viss
utstrekning forklare at disse mytene
ofte inneholder motstridende, sterkt avvikende opplysninger. Det er
gjerne slik at traderingsprosessen frembringer endringer i det som fortelles. Man får etter hvert en
rekke variasjoner over samme tema. Dessuten er det ikke bare motivsekvensene som kan endres, men også det
ideologiske grunnlaget som strukturerer disse beretningene. Ulike
fortellertradisjoner kan være oppstått i forskjellige religiøse og
sosiokulturelle miljøer.
Fødselen til Eros skildres på forskjellige
måter.Det fortelles bl.a. at Eros var frukten av en forbindelse mellom Eter og
Kaos. Han ble klekket ut av verdensegget dette paret hadde frembrakt. Dette er
en eiendommelig, arkaisk oppfatning som fortaper seg bak enhver
skriftkultur. Språkforskerne mener at
ordet Kaos her betyr, svelg, gap, avgrunn. Kaos betegnes som et ustrukturert
rom, hvor det forekommer visse bevegelser.
Og disse bevegelsene danner selve uregget,skapelsesegget. Dette greske
Kaos minner om det norrøne Ginnungagap, som nevnes i Snorres Prosa-Edda. Kan
det være et indoeuropeisk motiv? Eter er stoffet som himmellegemene befinner
seg i. Eter er også blitt oppfattet som en av de tidligste gudene i den greske
mytologien.
Ellers nevner Aristofanes (450 -385 f.Kr.) i sin
komedie Fuglene at Eros fødes av et egg , som er kommet fra Natten med de sorte vinger. I det såkalte
Modenarelieffet står guden Fanes i halvparten av et egg, og på hodet er den
andre halvparten, og på den hviler solen. Og rundt guden tvinner den kosmiske
slangen seg. På relieffet kan en se urhavet Oceanus. I den ovale rammen kan en
oppdage Dyrekretsens tegn, og i hjørnet på relieffet finnes hodene til de fire
vindene. Og det er disse vindene som setter dette kosmiske egget i sterk
bevegelse. Noen forskere mener at Fanes er identisk med den iranske guden
Mithra. Dette er likevel usikkert. Riktignok har det gamle Hellas mottatt flere
kulturelle og religiøse impulser fra Persia. Fanes er også blitt identifisert
som Eros av flere forskere, og her er man på sikrere grunn. Fanes er også
blitt sammenliknet med fruktbarhetsguden Dionysos. Navnet Fanes
betyr "den skinnende", "den lysende". Han er
opprinnelig blitt tenkt som tvekjønnet.
I alle
fall er relieffet preget av astrologi,
idet det viser Dyrekretsen (zodiaken). Det kan være et symbol på at
Fanes er en kosmisk guddom. Dette understrekes ved at han er knyttet til
skapelsesegget. Vindene må være symbol på de bevegelsene som setter i gang
fruktbarheten i naturen, blant plantene,dyrene,menneskene og guddommene selv.
Relieffet fins i museet i Modena.
I sin utredning om selve urbarnet ("primordial child") hevder den ungarske eksperten i klassiske
språk Kerényi at den bevingete
Eros knapt kan atskilles fra de mange guddommene med vinger som forekom
i antikken. Han tror også at å komme fra fra egg og å være begavet med vinger er knyttet til
tvekjønnethet. I så fall skulle Eros ha vært tenkt som hermafroditt. Dette er
kanhende en noe for bastant uttalelse. Kerényis fremlagte materiale tillater
neppe en slik ensidig konklusjon. Som urvesen kan Eros ha blitt oppfattet som
tvekjønnet, men dette er ingen ufravikelig forutsetning for å ha vinger.
At verdensaltet, guddommer og mennesker kan
klekkes ut av et egg, er et
verdensomspennende fenomen. Dette idékomplekset finnes over alt. Den svenske
forskeren Anna-Britta Hellbom har foretatt en klassifisering av de ulike
formene og funksjonene til uregget. Her er inndelingen:
1.Det kosmiske egget eller verdensegget. Dette
dreier seg om hvordan verden eller himmellegemene ble skapt.
2.Menneskeegget eller menneskehetens egg. Her
beskrives hvor det første menneske eller selve menneskeheten for første gang
viste seg.
3.Gudsegget eller herosegget.Her skildres det hvorledes
guddommer, halvguddommer og helter (heroser)
kommer til verden.
4.Det magiske egget. Vi husker nok eventyret om Mumle Gåsegg! Han kom
ut av et gåseegg. Dette kalles med et fagord conceptio magica (magisk unnfangelse)
Hellbom gir en global oversikt over den
geografiske forekomsten av skapelsesegget, men reserverer seg mot å komme
inn på problematikken omkring det mulige
utbredelsessenteret. Hun mener med rette at en må analysere ethvert eksempel på
skapelsesegget ut fra de kulturelle forholdene der det opptrer.
Eros er også fremstilt som sønn av Hermes og
Afrodite, eller Ares og Afrodite. Ares var den greske krigsguden og en
parallell til den romerske Mars. Afrodite var en fruktbarhetsgudinne og en
modergudinne. Hermes hadde mange
oppgaver,men ble ansett først og fremst som handelens gud. Opprinnelig var også
han fruktbarhetsgud. Videre er det fortalt at Eros ble født samtidig med
Afrodite, da Uranos (himmelen) ble skilt
fra Gaia (jorden) av titanen Kronos.
Eros hadde et
kultsted i Thespiae i Boiotia. Her var det et akropolis ,der en kunne se
en ansamling av templer og andre offentlige bygninger. Her var også en
kjempestatue av Eros laget av Praxiteles (395 f.Kr.-330 f.Kr.). Der var
også en mindre statue av ham som var
laget av Lysippos (390 f.Kr.-300
f.kr.).Eros ble feiret her hver fjerde dag i hver måned.
Eros ble også dyrket i de såkalte gymnasia, det vil si idrettsarenaene.Her
drev de med idrett nakne. Ordet gymnasion er knyttet til det greske gymnos,som betyr naken. Han ble dyrket også på Kreta. Og i Sparta
var han skytsguden for våpenfellers ubrytelige vennskap. Dette var naturligvis
viktig for en krigernasjon som spartanerne.Både spartanerne og grekerne ofret
til Eros før et slag.
Dette er en annen Eros enn den vi er blitt kjent
med. Hvor ble det av skøyerfanten med pil og bue ? La oss se nærmere på dette.
Det har vært en merkelig utvikling av Eros i tidens løp. Fra å være en voksen
gud med mange oppgaver ble han forvandlet etter hvert til et barn væpnet med pil og bue. På ryggen
har han små vinger. Kunsthistorikerne tror at disse vingene er inspirert av
erosstatuen i Thespiae av Praxiteles
(395 -330 f.Kr.). Mener man da at det var han som fikk ideen om å utstyre Eros med vinger? Hvor skulle så
Praxiteles ha fått ideen fra ? I Orienten
var det alminnelig oppfatning at
overnaturlige vesener var utstyrt med vinger. Kan det være en innflytelse
derfra ?
Hva betydde pilene Eros hadde i sitt kogger?
Grekerne så på hurtig stormforelskelse som en en form for sinnssykdom. Når Eros
sender ut pilene mot sine vergeløse ofre, forårsaker han denne sykdommen hos
dem! Eros er en farlig gud! Her viser han seg som en sykdomsdemon.
I Hellas og i andre områder mente folk at sykdommer kunne bli fremkalt ved at
overnaturlige vesener rammet ofrene med piler, spesielt pestpiler. Eros var
ikke alene om å handle på denne måten. Når noen ble akutt syke, hette det seg i
det gamle Hellas at de var truffet av
Apollos piler". Når pest herjet, skyldtes det Apollos piler. Han kunne
ramme sine ofre på lange avstander. I den romerske Donauprovinsen opptrådte
Diana med piler,bue og kogger.Hun var en
hevngudinne som rammet sine utsette ofre med piler.Pest var et stadig
forekommende fenomen i det gamle Hellas var ofte plaget av pestepidemier i
oldtiden. De ante ikke hva bakterier var.Derfor fant de forklaring i den
overnaturlige verden.
Til og med helgener kunne være væpnet med pil og
bue. Den hellige Antonius kunne sende av sted pestpiler. Men han var også den
som kunne kurere folk for pest. Tanken
at sykdommer skyldes piler sendt ut av
onde demoner eller trolldomskyndige mennesker har gjort seg gjeldende
helt opp til vår tid.. Dette blir vanligvis kalt trollskott.
I senere fremstillinger innen billedkunsten bærer
Eros en fakkel. Dette er et tegn på at han setter hjertene i flammer. Han er
også utstyrt med en lyre. Dette er et instrument med syv strenger. Det var
dødsstraff for å endre antallet strenger.Strengene representerte de syv himler og de syv guddommer som rådet
over kosmos. Den var symbol på verdensaltet. Eros vil kunne fortrolle og
fjetre menneskene, når han spilte på
lyren. Dette instrumentet viser at han er en kosmisk gud. Det fins mange
skulpturer av Eros som spiller på lyre.
Den mest kjente myten om Eros handler om hans
ekteskap med Psyke. Eros ble nemlig sendt av Afrodite for å straffe den alt for
vakre Psyke.Gudinnen led av voldsom sjalusi. Men det gikk ikke bedre til enn at
Eros selv ble heftig forelsket i den skjønne kvinnen. Etter mange
komplikasjoner fikk det forelskede paret lov av Zevs til å gifte seg. Dette er
et langt avsnitt i romanen Det gylne esel
av Apuleius (125 e.Kr-170 e.Kr.) Originaltittelen på romanen er Metamorphoses (Omskapinger).
Avsnittet
bygger på ATU 425.Vi kjenner eventyret fra Asbjørnsen og Moes samling.
Her tenker vi på Østenfor sol og
vestenfor måne og Hvitebjørn Kong
Valemon, som er utgaver av denne eventyrtypen. Beretningen hos Apuleius er
en litterær variant av ATU . 425. Det er ikke slik at beretningen hos Apuleius
har gitt opphavet til selve eventyrtypen, slik noen tidligere har påstått. Apuleius har rett og
slett omskapt et svært utbredt folkeeventyr til en lang myte. Selve romanen er preget av hellenismen (323 f.Kr-145 f.Kr.)
En kilde fra begynnelsen av det 6.århundret e.Kr.
forteller at grunnlaget for eventyret om Amor og Psyke hos Apuleius er en
samling av fortelleren Aristofontes fra Athen. I alle fall synes det i dag å
være enighet blant forskerne om at
forelegget til Apuleius må ha vært et gresk eventyr. Det kan innskytes at Psyke
er utstyrt med sommerfuglvinger. Dette beror på at sommerfuglen var symbol på
sjelen. Apuleius bidro til å gjøre denne ideen kjent. Gravsteiner ved den gamle
hovedveien Via Appia i Roma har gjerne
bilde av en sommerfugl.
En annen myte beretter om hvorledes Eros og
Afrodite vandrer sammen. De møter dragen Ladon. Forferdet løper de av sted for
å unnslippe den. Men floden Eufrat er flomstor, og de kommer ikke over. Da
dukker to fisker med et rep opp av
vannet. De griper repet og havner på
andre siden av floden. Som takk for denne innsatsen plasserte Zevs dem på
himmelen. De befinner seg i Dyrekretsen.
En annen versjon forteller om dette på denne måten: Eros og Afrodite flykter unna
uhyret Tyfon ved å kaste seg i havet. Her omskaper de seg til to fisker. For
ikke å komme fra hverandre binder de seg sammen med et tau. Tyfon ble kalt alle
monstres far.I stedet for menneskehode hadde han hundre dragehoder som kom ut
fra skuldrene hans. Han var den farligste og dødligste av alle monstre.Han
raget helt opp mot stjernene på himmelvelvingen. Romerne annekterte denne myten
.Her opptrer Venus og Cupido i stedet.
Det
fortelles også at Eros ville drepe kjempen Porfyrion, sønn av gudinnen Gaia, og
han sendte en pil som traff leveren hans. Men kjempen ble vanvittig elskovssyk
av denne pilen. Han fløy løs på gudinnen Hera og flerret opp klærne hennes. Han var såret, men reiste
seg opp igjen. Apollo sendte en pil som traff det venstre øyet .Hermes gjorde
ende på ham, da han sendte en pil som
rammet det høyre øyet .
Eros ble
forvandlet til den lille pjokken med pil og bue først omkring det fjerde
århundret før Kristus. Som liten gutt med
piler ble han populær i den
hellenistiske perioden. Han ble dyrket som det guddommelige barn, akkurat som
Dionysos. Gudebarnet ble dyrket i flere mysteriereligioner, bl.a. hos de såkalte kebirer i Boiotia. Helligdommen
til disse er blitt gravd ut, og her fant man lekesaker som snurrebass, svepe,
speil osv.
Eros har
vært mangesidig. Tekster fra antikken og senere som omtaler ham, gir oss ikke
full forståelse av hvordan Eros ble en ansvarsløs trickster i gutteskikkelse.
En kan muligens hevde at hans evne til å fremkalle forelskelse kan være en
spesialisering av hans status som fruktbarhetsguddom. Det er mulig at dyrkingen
av Dionysos som barn har påvirket oppfatningen av Eros i dette henseende.
Orfikerne kan ha satt sitt preg på visse deler av
den greske mytologien. Dette var en religiøs bevegelse som gjorde seg gjeldende
i perioden 500 f.Kr. til 400 f.Kr. Den oppstod i Sør-øst Europa og spredte seg
til Italia og Hellas. Den hadde navn etter poeten, sangeren og sjamanen Orfevs.
De opprettholdt ideen om at Eros var født av et uregg. Selv spiste de ikke egg,
nettopp fordi det spilte en slik
avgjørende rolle i skapelsesprosessen. Ellers er deres innflytelse
på den antikke kosmogonien vanskelig å
evaluere. Det synes som om utformingen av
guden Fanes er et produkt av orfikernes spekulasjoner. Modenarelieffet
må være sterkt påvirket av orfikernes religiøse spekulasjoner.
Ingen guddom kan være så ofte gjengitt innen den
bildende kunst som Eros. The Warburg Institute i London har 2400 gjengivelser
av ham i sin billedbase.
Illustrasjon - Mette N Pellerud |
UTVALGT LITTERATUR
Apuleius: Det gylne esel.Kommentarutgave Oslo
Intet årstall for utgivelse.s.98-144.
Aristofanes :Fuglene.København 1985.Pocket.
ATU= The Types of International Folktales A
Classification and Bibliography. Part I.Animal Tales, Tales of Magic,Religious
Tales ,and Realistic Tales, with an Introduction FF Commmunications No.184.
Helsinki 2004. No.425. A,B,C,D.
Babcock -Abrahams Barbara : "A Tolerated
Margin of Mess ".The Trickster and his Tales Reconsidered I: Journal of
the Folklore Institute Vol.XI. 1975
s.147-186.
Berntzen,Arve Omtvedt : Orfeus og tekster fra den
orfiske tradisjon.Verdens hellige
skrifter, 55.Oslo 2008.
Eitrem,S. : Mysteriereligioner i antikken.Oslo
1942 s.93-119.
Fontenrose, Joseph : Python A Study of Delphic
Myth and its Origin.Berkeley and Los Angeles 1950 passim.
Grambo,Ronald : Om navn i norske eventyr. I:Maal og Minne Hefte 1-2. 1964 s.50-63.
Grambo,Ronald : Folkloristisk håndbok
Begreper-termer Oslo 1984.Stikkord: Myte
Guthrie, W.K.C.: Orpheus and Greek Religion.A
Study of the Orphic Movement.2.ed.London 1952 Passsim.
Haavio,Martti : Väinämöinen Eternal Sage. FF
Communications No.144,Helsinki 1952 s.54-56.
Hellbom,Anna-Britta : The Creation Egg.
I:Ethnos.Statens etnografiska museum,Stockholm 1963:1 s.63-105.
Hesiod : Theogonien Arbeid og dager Skjoldet Oslo
2014.
Honko,Lauri : Krankheitsprojektile Untersuchungen
über eine urtümliche Krankheitserklärung. FF Communications No.170 s.67-72.
Jung,C.G. and C.Kerényi : Essays on a Science of
Mythology.The Myth of the Divine Child and the Mysteries of Eleusis.Bollingen
Series XXII Princeton 1973 s.25-69.
Kirk,G.S.: The Nature of Greek Myths. London 1974
Penguin Books Passim
Liungman,Waldermar : Varifrån kommer våra sagor ?
Utkast till folksagornas uppkomst-och utbredningshistoria.Uppsala 1952
s.117-122. (Nr.425 ABC.Amor och Psyke)
Megas,G.A.: Das Märchen von Amor und Psyche in
der griechischen Volksüberlieferung
Aarne-Thompson 425, 428 &432. Athen 1971.
Meyer-Baer,Kathi : Music of thre Spheres and the
Dance of Death Studies in Musical Iconology. Princeton,New Jersey 1970 passim.
Rudhardt, Jean : Le thème de l'eau primordiale
dans la mythologie grecque .Travaux publiés sous les auspices de la Société des
sciences humaines 12, Berne 1971 18-21.
Rudhardt,Jean : Röle d'Eros et d'Aphrodite dans
la cosmogonie grecque. Paris 2000, passim.
Swahn, Jan-Öjvind : The Tale of Cupid and
Psyche.(Aarne-Thompson 425 & 428)
Lund (1955).
Thiel, Helmuth van : Apuleius. I: Enzyklopädie
des Märchens.Handwörterbuch zur historischen und vergleichenden Erzählforschung
Band 1 Lieferung 3,spaltene 680-685.Berlin 1975.
Vernant,Jean-Pierre : L'Univers, les Dieux,les
Hommes.Paris 1999.s.15-26.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar