Påskeharen

Påskeharen er et kjent begrep. Men tradisjonene omkring dette selsomme vesenet er ikke norsk og må sannsynligvis være kommet til oss i nyere tid, ofte via massemedia.
Påskeharen er spesielt godt utbredt i Tyskland, Østerrike og den tysktalende delen av Sveits.
Også i Storbritannia er påskeharen godt kjent. Engelskmennene tok med tradisjonen om påskeharen til USA.
Denne mysteriøse haren legger sine egg i busker og kratt, og barna blir satt til å lete etter dem. Voksne legger ut sjokolade-egg eller egg fylt med andre godterier som barna skal finne.
Haren er kjent for å formere seg ganske fort. Det kan dreie seg om to-tre kull om året. I tradisjonell kristen kunst oppfattes haren som symbol på kjødelige lyster. Den er symbol på fruktbarhet. Også eggene er tegn på dette.

Digital tegning av Mette Nordahl Pellerud 2016

Vi har etterretninger fra England omkring 1600 om påskeharen. En engelsk lege ved navn Georg Franck raste i1682 mot denne skikken med påskehare-egg og skrev at det bare var humbug, tull og tøys.
Det besynderlige ved påskeharen er at den legger egg. Dette er i alle fall i strid med harenes anatomiske oppbygning. Hvordan kan en slik tradisjon i det hele tatt ha oppstått? Noen tror at dette bunner i anglosaksisk fruktbarhetsdyrking. Her er nok mange uløste gåter.















Ett sideblikk til billedkunsten
Link til https://en.wikipedia.org/wiki/Rabbits_and_hares_in_art#Antiquity

Venus, Mars and Cupid by Piero di Cosimo, a cupid lying
on Venus clings to a white rabbit. 1462- 1522